CO2-håndtering Politikk

Frokostseminar: Slik skal Norge lykkes med fullskala CO2-håndtering

Hvordan skal Norge lykkes med fullskala CO2-håndtering? Dette ble diskutert på et frokostseminar 25. august som SINTEF arrangerte sammen med ZERO og Norsk olje og gass.

Alle som var i den fullpakka salen var enige om at CO2-håndtering, eller CCS, er avgjørende for at Norge og verden skal nå utslippsmålene.

CO2-håndtering er absolutt mulig!

I juli ble Mulighetsstudier av fullskala CO2-håndtering i Norge lagt frem av Olje- og energidepartementet.

De tre bedriftene Yara, Norcem og Klemetsrud energigjenvinningsanlegg har utredet muligheter for fullskala fangst og lagring. Alle tre har vist at dette er teknisk gjennomførbart. Gassco og Statoil har videre utredet mulighetene for å transportere og lagre den fangede CO2-en.

Å rense disse utslippene er ikke bare mulig – det er også mye billigere enn tidligere norske CCS-prosjekter.

Konklusjonene fra mulighetsstudien er svært oppløftende. Å rense disse utslippene er ikke bare mulig, og det er også mye billigere enn tidligere norske CCS-prosjekter.

Hvem skal betale?

Under frokostseminaret ble det gitt honnør til regjeringen for at satsingen på karbonfangst og lagring har kommet inn i et godt og konstruktivt spor. Men statsbudsjettet senere i høst er avgjørende for veien videre for å sikre kontinuitet og forutsigbar framdrift.

Bærekraftdirektør i SINTEF, Nils Røkke, synes det er viktig at vi finner ut hvem som skal betale for CCS. Og at olje- og gassbransjen tilpasser seg markedet ved å utnytte mulighetene CCS gir dem.
Bærekraftdirektør i SINTEF, Nils Røkke, synes det er viktig at vi finner ut hvem som skal betale for CCS. Og at olje- og gassbransjen tilpasser seg markedet ved å utnytte mulighetene CCS gir dem.

Direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim mente det er avgjørende at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 bevilger midler til videreføring av de tre prosjektene fra mulighetsstudien.

Representanter fra Yara, Norcem og Klemetsrud deltok på frokostmøtet og etterlyste også rammevilkår for økonomisk lønnsomhet i CCS-prosjekter.

Bærekraftdirektør i SINTEF, Nils Røkke, deltok i møtet. Han trakk frem at det er positivt at mulighetsstudien peker på at forretningsmodeller er avgjørende for å lykkes. Han er opptatt av at CO2-håndtering koster penger og derfor må noen betale.

Nils Røkke utfordret salen, og spurte hvor mange som er villige til å betale litt ekstra for å fjerne utslippene på avfallet deres. Salen var full av hender i været, derfor må slik tenking til mente han.

Han sa også at det er fullt mulig å få til en økonomisk løsning der kunden betaler for at CO2-utslippene blir håndtert. Det er gjort i Saskatchewan-provinsen i Canada. Der betaler kunden litt ekstra på strømregningen, for å få miljøvennlig strøm i kontakten.

Må selge produkter som kunden vil ha

Han mener én løsning er at offentlige innkjøp kan bidra til å kompensere for markedssvikten ved å etterspørre materialer og produkter med lavt CO2 avtrykk. Dette vil være viktig for sement- og kunstgjødselproduksjon. Kostnaden for CO2-håndtering blir kompensert ved at kvaliteten på produktet også omfatter klimaavtrykket ved produksjon.

tweet-norsknccs

Nils Røkke er også opptatt av at olje og gassbransjen bør tilpasse seg markedet, og selge et produkt folk gjerne vil kjøpe. Derfor er hydrogen fra naturgass viktig i det lange perspektivet, og at vi har mulighet til å lagre CO2-utslippene fra produksjonen.

Veien videre i statsbudsjettet

Avslutningsvis var det en debatt mellom Ola Elvestuen (V), Terje Aasland (Ap) og statssekretær i Olje- energidepartementet  Ingvil Tybring-Gjedde (Frp). Både Aasland og Elvestuen etterlyste enda mer offensiv satsing på CCS.

Statssekretær i Olje- energidepartementet  Ingvil Tybring-Gjedde (Frp) sa at CO2-håndtering må til for at verden skal nå sine klimamål og at vi har gode forutsetninger for å lykkes med CCS i Norge. Hun sa også at veien videre vil legges fram i budsjettet til høsten.

oed-tweet